Halvard Lea.

tirsdag 10. januar 2017

Svensken får følge min Vilje, og ikke selv ta seg kulturelle friheter med mine kalkyler. En ting er Empati, og En annen ting er Etikk, men jeg har ikke så mye Empati at jeg finner meg i simpelt Tyveri.



Halvard Grønning sitt bilde.

Brannvesen .; Ved Pipebrann så kjøler de ned pipen med Salt. Influensa og da varmgang i menneskekroppen, så må man bruke Fruktsalt som nedkjølingsmiddel. Etter inntak av Samarin, en bedre middag.

Propoaganda og Ismer .; Hvert land har sitt eget Propagandaapperat. Militær Presse har da en betydning som Press Forward til tider. Kapitalisme, Kommunisme, Sosialisme, Facisme, Naizme, Feudalisme, Journalisme. " Nå er det min tur til å være Sjef. Det kan jeg gjøre, og det kan du gjøre, jeg sitter her og du sitter der, og så sier jeg det og du sier det, og bla, bla, bla ". Til tider så må man passe seg for  hva sin Lærers Subjektive mening er. Min Psykiater mener jeg er syk, og jeg mener at han er Gal. Skadedyr oppsøker skadested. Lønn, Organisasjon og Penger med sitt Hiarki med tilhørende Agenturer med Pucher - virksomheter i sin gitte Industri og drømmen om sitt eget Monopol. Teller og Nevner er da Sannheten ut i fra hvem man snakker med, og er ingen Konstant, men kan forandre seg over tid. Innfalsvinklingen her er enten av Historisk eller om Fremtiden i slike spørsmål. Det spås både i Historie og om Fremtiden ut i fra det skrevne ord med mer. Hvem, Hva, Hvor med også streket i Brøken som er viktig for å se hvilken vei Gjettegryten egentlig graver. Slik var det vist da, og slik er det nå til tider. Jeg må høre med min Mor. Fri - Herre av Natur er da jeg.

Halvard Grønning sitt bilde.

Halvard Grønning sitt bilde.Frokst, Chilli, Brokkoli, Løk, Entrcote i strimler stekt på høy varme sammen med noe salt, pepper, grillkrydder, og noe krydder av koreander. Servert med melk og Pain de Campagne med Smør. ( Pain de Campagne / Ovnsbakt kneipbrød med Sirup )


Det at Psykiatere og Psykiatriske Sykepleiere spør en Pasient om det har " Løsnet ", så spør de egentlig om om slim, snørr, og puss har evnen til å komme ut Nese og Svelg etter at de da har stengt denne " Influensaen " inne med å tette Celleveggers mulighet til å " Svette " ut sine giftstoffer i fra Cellene. Dette med å ha vannskeligheter med å få svettet er en slik virkning. Det er dette Psykiatere kaller å varme opp en Pasient, og da Byenes " Løse Fugler " inn på oppvarming. Her er igjen Varme Klær en bedre løsning. En annen ting er ved å seponere, eller rettere sagt slutte med denne Psykofarmakene så vil man i en periode høres veldig forkjølet ut siden da mye snørr, slim og puss kommer ut nese og svelg etter å ha vært innestengt i menneskekroppen, og det er da dette igjen som gir denne effekten av nedkjøling igjen. Oppvarming og Nedkjøling i Psykiatrien ved å hindre menneskekroppen i å bli kvitt sine giftstoffer i Cellene som igjen gir forferdelige problemer for en Pasient som blir utsatt for dette. Moderate mengder med Alkohol er her igjen en bedre løsning for å øke blodgjennomstrømningen, og er som en iskald tur på fjellet der det til tider er godt å komme inn i Varmen og ta seg en liten Snaps for blodomløpets skyld med tilhørende utvidelser av blodårene. Alkohol og Tobakk har noe av de samme virkningene her, men begge løsninger nedsetter da kondisjonen noe. Kaffe og Alkohol er også noe beroligende i små mengder.


Medisinsk for min egen del 14.01.2017. og 15.01.2017. ; På slutten av halveringstiden av den ukentlige injeksjonen med jojo - effekt som jeg har ukentlig med denne ukentlige injeksjonen av Cisordinol " Depot " som er en Psykofarmaka og Klorpreparat, men noe svakere enn Leponex. Noe økt Hjerterytme med hardere Hjerteslag, oppvåkning i Høyre fremre pannelapp på innsiden, bedre syn etter noe reksjon opp til venstre i det høyre øyeeplet etter noe trykk. Knekk ut til venstre der leggbein møter fot, knekk ut til venstre i nakken, knekk i høyre skulder, fri pulserende blodstrøm nedover føttene og ned og ut under fotsålen. Intrekk av snørr, slim og puss igjennom venstre nesebor medførte at høyre kne med sener, brusk og ledd ramlet på plass med en knekk på den indre siden av det høyre kneet. Det Høyre nesebor er åpent og kan trekke inn luft, men slimhinnene er blokkerte for å bli kvitt sine avfallsstoffer med snørr, slim og puss. Utstrekte føtter med knær i orden i en rett stilling, smerter i det venstre øret, et lite puff i det høyre øret da blodgjennomstrømningen til dette kom i orden, samt noe svie i urinrøret da slimhinnene der hadde en sur reaksjon da de kom i orden, brystmuskler og nakkemuskler strammet seg, noe venstrevridninger i ryggmarg og bekken, noe pumpinger i endetarmen da åpne og lukkemuskelen der kom i orden med da at også rumpeballer strammer seg. Blodet strømmet opp ryggen i ryggstrekkerne, og noe kløe og irritasjon i høyre neseinngang med slimhinner med noe størknet slim som kom ut, godt tannbitt og fin spyttproduksjon med tilhørende smøring av munnens lepper, synsskarpheten går noe av og på.

Medisinsk i dag 13. 01. 2017, så kom da mitt Svampe - legeme i mitt lem noe mer i orden. Dette med at det lå en rand med " ost " til venstre for da det som igjen er den venstre hjernehalvdelen i min Penis, og i og med at da høyre side av min Nese har vært blokkert, og jeg da fikk en gutt sammen med henne jeg da er glad i, så betyr dette at ved feilmedisinering med Psykofarmaka som da varmer opp hjernen har sin egen evne til å hemme produksjonen av da disse svømmende proteinenen som heter sædaceller om det da blir for varmt nede i underlivet der da testiklene er. Venstre testikkel til meg ligger da noe mer avkjølt til, og det ble en gutt. En annen ting å tenke på er at det er flere proteinbindinger i en menneskekropp, som også blir påvikret av slik gift som Psykofarmaka. Dessuten noe slik ømhet i testiklene fra Venstre side mot Høyre side i dag. Gutter kan nok være noe slikt inspirert av Alkohol, og jenter kommer til tider til Verden dagen derpå. Elven graver i ytre sving, og legger igjen i indre sving.

Halvard Grønning sitt bilde.Halvard Grønning sitt bilde.Halvard Grønning sitt bilde.

Man må spise og gjøre sitt Fornødende.Berget dessuten min Mor for noe innfluensa og tunghet i hodet etter sin hjerneblødning med da en høyre fot hun var plaget med mye kramper i tidligere. Neseskilleveggen med tilhørende nesebor deler kroppen i venstre og høyre side. Brukte Nesespray inn i hennes Høyre øret med trommehinne der hun igjen fikk beskjed om å suge inn luften godt inn nesen for å pumpe noe av nesesprayen igjennom Membranen Trommehinnen, for igjen å løse opp noe slim og puss der inne i hennes Ørekanaler med tilhørene Øretrompet som går ut i hennes svelg. Konsentrasjonsevnen og Fatteevnen til min Mor ble bedre etter at da Overtrykketrykket kom noe ut i da denne " Radiatoren " som hadde blitt litt renset. Høyre side av kroppen er hennes problem der hun sitter i Rullestol. Ba siden noen Leger beskjed om å få sjekket Neseinngangene til min Mor i både Øvre og Nedre inngang til da dette som må være Bihuler med Kontakt til Ørene.

Anngående denne utbyggingen i Trøndelag med tilhørende klekkerier av både sjødyr, fisker, fugler og pattedyr, så er dette begrenset av hvor mye Trondheimsfjorden igjen tåler av kloakk. Rense kloakken bare for igjen å bygge ut mer er for meg ren idioti. Trondheimsfjorden er viktig for hele Atlanterhavet av både den ene og andre grunnen.

Noe mas på Internett i dag. Det er da disse Amerikanerne som prøver å stjele Norsk Teknologi med tilhørende antenner. Kjeltringer rett og slett slik som Bill Gates. " Do not touch that German Electronic ". En slik bærbar Atombombe på rundt 11 kilo lar seg droppe fra et Helikopter og et Fly blant annet. Spør Dere pent så finnes de nok i da denne Hydrogenversjonen med.


Halvard Grønning sitt bilde.Halvard Grønning sitt bilde.
Carlberg er noe oppskrytt. Man har denne Kongsberggruppen, og så har man denne Statsbygdgruppen med Øl blant annet.




Halvard Grønning sitt bilde.
 Sugar in the Morning.

Jeg kan ikke noe for at Norske Politikere med Regjeringen Stoltenberg med sin drøm om en stor Offentlig sektor manglet Politikk og Rekopierte hele mitt Åndsverk med hjelp av korrupte Leger, Sosionomer, Psykologer, Politi, Noen Forsvarfolk og Advokater sammen med hjelp av Psykiatrien og CIA - Norge med da dette som igjen var bekjente av de igjen. De tilpasset da det som egentlig var funksjonsdyktig til et system som faen ikke fungerer ut ifra at Deres Organisasjoner bare liker å høre det de ønsker selv. I utgangspunktet så drev jeg med å forklarte at det egentlig ikke eksisterer så mange sykdommer, men Venstresiden i Politikken av avhengige av Sykehuskøer for å ha jobb, og Helsepersonell har egentlig mye blod på hendene på grunn av dette med blant annet pushing av sin Statsop.

 Halvard Grønning sitt bilde.







Som Vanlig så må jeg ordne opp selv. Plaget av mennesker som tror de er rike på andres penger, og skal man ha de til å gjøre noe så blir det dobbelt så dyrt.



Hvorfor være så Stor når man kan være lykkelig som liten ?



Direktørens forbannelse er hvordan blidgjøre sine Eiere, samtidig som sine ansatte og medarbeidere
























Porter Glemte Årstidene, samt det er veldig sårbart å bare drive med det man er best på hele tiden. Hvor er Allrounderen ?Økonomi og Destillasjon av Valuta. Ved en Global Devaluering, så skaper man flere kjøpergrupper, for da blir ikke etterspørselspresset etter penger så stort, men må kalkuleres ut i fra befolkningsgrunnlaget i respektive land og regioner ( Fast Kurs ) med en styrt monopolistisk tankegang fra sentralbankene uten at det blir et samfunnsøkonomisk tap, slik at også de som ikke har eller mangler penger da vil få valuta for å tilfredsstille noen av sine behov med kjøpekraft. Det er motsatt tankegang for noen. Med dette så mener jeg at verden består av mere enn å bare rendyrke enere. Det er bedre for mannen i gaten å kunne litt om alt enn bare å være ensidig i en tredimensjonal verden hvor det meste dreier seg om Syn, Hørsel og Balanse som blir til et språk.


Destiller Olje, og Dere får vanndamp med mere som igjen lar seg destillere, samt destilert stein som avkjøles blir til glass. Problemene starter om man skal destillere Diamant.Da blir det " Lys ". Et forstørrelsesglass i Diamant hadde vel vært noe. Hadde fått ren solvarme da.



I Idrett så er det 7 kamp, som er Væravhengig, og det er noe motsatt i Nord, Sør med Ekvator som skille, og så har man også Øst Vest som blåser i begge retninger. Pluss Destillasjon. Det er de 4 årstidene jeg tenker på.







Porters femkraftsmodell, på engelska Porter's five forces (också Porter's five competitive forces), är en modell utvecklad av Michael Porter som beskriver hur attraktiv en viss bransch är att verka i. Vid högt tryck från de fem krafterna pressas lönsamheten enligt teorin. Enligt Porter inverkar följande fem krafter:
Kunders förhandlingsstyrka - Förhandlingsstyrkan är hög när det finns många val(affärer) för köparna att handla (köpa) från och låg när valen (antalet tillgängliga affärer) är få.
Leverantörers förhandlingsstyrka - Beror på om det finns få eller många potentiella leverantörer av en viktig insatsprodukt eller tjänst, om det är lätt att byta ut en leverantör, om insatsvaror är en stor del av den färdiga produkten eller om det råder monopol eller oligopol i leverantörsledet.
Substitut för varan eller tjänsten - Kan varan lätt bytas ut mot något annat pressas priser och därmed lönsamhet. Exempelvis kan smör ofta ersättas av margarin vilket håller priserna nere för både mjölkbönder och rapsodlare.
Konkurrens från nya aktörer - Beror på inträdesbarriärer, det vill säga hur lätt det är att starta en konkurrerande verksamhet för en ny aktör. Finns det fördelar av en stor volym är det svårt för en uppstickare. Finns det ett begränsat antal licenser eller en mycket komplicerad teknologiskyddas de befintliga aktörerna som därmed kan hålla högre priser. Patentskydd är ett annat sätt att hålla nya aktörer borta och därmed upprätthålla lönsamhet.
Konkurrens mellan befintliga aktörer - Har exempelvis de befintliga aktörerna investerat mycket kapital i produktionsanläggningar som inte kan användas till annat har de lågt incitament att ge upp och avsluta verksamheten. Växer marknaden lite eller inte alls blir det hårdare kamp om marknadsandelar mellan de befintliga aktörerna vilket, allt annat lika, driver priserna nedåt.














Penger Monopoliserer seg. Pengemengden er grunnflaten i Kjeglen/Pyramiden.



































Et timeglass er en innretning for måling av tid. Det består av to glasskolber, den en over den andre. Disse er forbundet med et tynt rør. Den ene kolben er nær full av fin sand som strømmer gjennom det tynne røret til kolben under. Idet all sand er rent ned snus timeglasset oppned slik at en kan måle tiden igjen. Ved å dimensjonere mengden sand og innsnevringens størrelse kan timeglasset kalibreres til en gitt tid. Et vanlig mål er 1 time.


Faktorer som bestemmer tiden det tar for en syklus er mengden sand, formen på kolben, diameteren på innsnevringen. Mest vanlig fyllmateriale er sand, men også knust eggeskall og knus marmor har vært brukt. [1]


Timeglass er fortsatt i bruk, men typisk bare i dekorativ bruk eller i tilfeller der en noe unøyaktig tidsmåling er tilstrekkelig. Et typisk eksempel er eggkoking der en bruker et timeglass på ca. 3 minutter. Timeglass brukes også ofte som tidsansvisning i spill. Antikke timeglass er også et samlerobjekt.






En kjegle (ev konus) er en tredimensjonal geometrisk form som består av en grunnflate som samles i et punkt (apex) over flaten. Grunnflaten kan ha form som en sirkel eller ellipse. Den kan også være enten rett eller skjev. Teknisk sett kan en grunnflaten ha andre former enn en sirkel, for eksempel vil en kvadratisk base gi en pyramideform, men det er mest vanlig at basen er sirkulær.


En rett sirkulær kjegle kan tenkes frembrakt når en rettvinklet trekant dreier seg om en av de rette sidene. En hvilken som helst kjegle kan tenkes frembrakt når en linje står stille i den ene enden og beveger seg langs en sirkel eller ellipse i den andre enden.
Formler[rediger]


Volumet av et kjegle er en tredjedel av bunnflatearealet multiplisert med høyden (den vinkelrette avstanden fra basen til spissen).




Volumet av en sirkulær kjegle regnes altså ut med følgende formel:




der r = radius og h = høyde


Overflaten av en sirkulær kjegle regnes slik:




der r = radius og s = lengden fra sirkelen til apex:




Et kjeglelegemes massesenter er 1/4 av høyden til aksen.






Dugnaden eksisterer snart ikke lengre. Jeg kan ikke stille opp for da blir det @ ,siden jeg kan noe. Og da mister vel Dugnadshøvdingene makten sin kan jeg tenke meg, samt at de vanlige stiller opp til Dugnad blir drita leie, og Dugnaden dør ut. Byfolks svar på Dugnad er vel Nattravn.


Hvordan var nå dette. Vi kjempet for vår Nøytralitet under 1. Verdenskrig og forble nøytrale. Hvem vi da egentlig støttet vites ikke, men det var like etter unionsoppløsningen samt at vi hadde Nansen, Amundsen og Scott, og disse eksplorerne. Papirmessig, så var vi vel Nøytrale siden Nansen hadde gått til Britene og spurt om hjelp mot Svenskene, og Svenskene henvendte seg mot Tyskerne, for å stikke kjepper i hjulene til Nansen for hans overtalelse for å få senere Haakon 7.,som konge. Det ble nesten krig mot Svenskene av den grunn da. Svensk-Tysk, Norsk-Engelsk.


Politiker den gangen var lite verdt siden alle var opptatt av disse oppdagerne sine.


Så kom nå denne 2. verdenskrig da. Vi prøvde igjen å være Nøytrale, men i Skrivende stund vites at Olav flørtet med Hitlertanken og Quisling, som har Norges beste Stabsskole igjennom tidene, samt hadde garantert snakket med Olav og Haakon. Quisling som også hadde vært sammen med Nansen i Russland hadde vel egne planer kan tenkes.


Vi er allierte nå, men var det ikke den gangen, og Berlinmuren har ramlet. 1 Mann snudde Oslo på Hodet, og ingen reagerte i det hele tatt. Verre ting har skjedd før. 1750 Mann tok Trondheim under 2. verdenskrig. 1000 av dem Mistet livet ved Hegra Festning, samt 350 stk. ved Støren Bru hvor Tyskerne bare fortsatte og fortsatte å presse siden de trodde Engelskmennene var der.


Da er det igjen 400 Mann i Trondheim, og ingen løftet en Finger. Ikke et Hagleskudd en gang, og like dårlig stilt er vi i dag med et Heimevern som greier å ta feil av skarpe og øvingsminer, og ikke nok med det. De greier å fyre de av mot seg selv. Da betyr det. Her må det øves.


Bygdagutter med et Godt hode er det som trengs, og da må det nødvendigvis leses både ei rød og blå bok.





Antitrust er et amerikansk uttrykk som omfatter kartellforebyggende lovgivning. Begrepet oppstod i forbindelse med de mange kartellsamarbeidene i jernbanesektoren i USA på slutten av 1800-tallet. I 1890 kom Sherman Antitrust Act, en lov som hadde til hensikt å sikre sunnere konkurranseforhold.


Antitrustlovgivning har i hovedsak tre virkninger:
Det kan forby avtaler eller praksis som begrenser fri handel og konkurranse mellom forretningsparter. Dette omfatter spesielt fjerning av karteller.
Det kan straffelegge firmaer som dominerer et marked på en upassende måte, eller handlinger som undergraver konkurranse på en måte som fører til en slik posisjon. Dette kan være handlinger som rovprising, koblingshandel, ågerprising, handelsnekt og mange andre.
Det kan overvåke fusjoner og oppkjøp av store selskaper, inkludert noen fellesforetak. Transaksjoner som anses som konkurransetruende kan totalforbys, eller godkjennes ved at rettsmidler brukes, slik som en forpliktelse til å avhende deler av den fusjonerte bedrifter, eller å tilby lisenser eller tilgang til fasiliteter for å gjøre det mulig for andre bedrifter å konkurrere videre.





Et monopol (fra gresk monos = en, polein = å selge) er en markedsform hvor det kun er én tilbyder (selger) av et produkt eller en tjeneste. I dagligtale betyr monopol en bedrift som ikke har noen konkurrenter i sitt produkt- eller tjenestemarked. Monopoler er karakterisert av fraværet avøkonomisk konkurranse om å tilby godet eller tjenesten, og eventuelt en mangel på levedyktige substitutter. Monopoltilstanden regnes normalt som en markedssvikt dersom det forventes å finne konkurranse i det aktuelle markedet. Man bruker normalt ikke begrepet monopol om slike offentlige monopoler som forsvar, politi, myntvesen, osv.


Et monopol skiller seg fra et monopsoni, hvor det kun er én kjøper av produktet eller tjenesten. Men monopoler har ofte kontroll over en del av verdikjeden i et marked. Monopsonier er tidvis ønsket og organisert av produsentene selv, særlig innen primærnæringene. Samtidig skiller et monopol seg fra et kartell, hvor flere tilbydere i samme marked samarbeider om å oppheve reell konkurranse i dette markedet, gjennom for eksempel skjult prissamarbeid.



Innhold

[skjul]
1 Økonomisk analyse
1.1 Primære karakteristikker ved et monopol
1.2 Monopoler og effektivitet
2 Se også

Økonomisk analyse[rediger]
Primære karakteristikker ved et monopol[rediger]
Én tilbyder: Situasjonen med kun én tilbyder er definerende for et rent monopol. En bedrift kan ha monopol på et bestemt gode selv om bedriften ikke har monopol på andre goder den tilbyr. Det enkelte gode utgjør i så fall et eget, monopolistisk marked.
Ingen direkte substitutter: Et monopol er ikke kun tilstanden av å ha et unikt eller differensiert produkt, men også at det ikke eksisterer noen tilgjengelige substitutter for den funksjonen som varen fyller.
Signifikante inngangsbarrierer: I et monopol er det vanligvis vanskeligere for andre bedrifter å komme inn i markedet for å tilby samme gode eller tjeneste som bedriften som allerede er den dominerende bedriften i industrien.
Prissetter: Fordi én enkelt bedrift totalt kontrollerer tilgjengeligheten i et rent monopol, kan den utøve en betydelig grad av kontroll over markedsprisen ved å endre tilbudt mengde.
Skalafordeler: En bedrift eller en produksjon kan ha skalafordeler i form av betydelige faste kostnader kombinert med lave eller fallende grensekostnader i produksjonen (stordriftsfordeler), kan bidra til å drive et marked i retning av monopol.
Nettverkseffekter: En bedrift eller en produksjon kan nyte godt av nettverkseffekter i brukernes anveldelse av varen eller tjenesten. Dersom den enkelte brukers nytte av godet forutsetter at også andre brukere har det samme godet, kan det oppstå nettverkseffekter. Gode eksempler er programvare og telekommunikasjon, hvor hver enkelt brukers nytte av godet er null så lenge de er alene om å disponere det, og øker med antallet andre brukere som anvender det samme godet. Proprietære teknologier eller formater kan bidra til at nettverkseffekter skaper monopoltilstander.


Forutsetningene betyr at en bedrift med monopolmakt ikke blir utsatt for prispress fra konkurrenter, fordi det ikke finnes konkurrenter. Men bedriften kan møte prispress fra potensiell konkurranse. Dersom monopolisten øker prisen for mye blir andre fristet til å ta opp konkurransen med monopolet hvis de kan tilby det samme godet, eller en nær substitutt, til en lavere pris. I monopolteori er det også vanlig å anta at det eksisterer flere kjøpere, at alle kjøperne betaler samme pris, at det er inngangsbarrierer og asymmetrisk informasjon.
Monopoler og effektivitet


I grunnleggende økonomisk teori vil et monopol selge en lavere kvantitet av godet til en høyere pris enn bedrifter ville gjort i et rent konkurranseutsatt marked. På denne måten sikrer monopolet seg profitt ved å tilegne seg deler av eller hele konsumentoverskuddet: selv om den høyere prisen gjør at noen kunder faller av, er de fleste villige til å betale den høyere prisen. Dersom man antar at kostnadene er de samme, vil ikke dette lede til et ineffektivt resultat; ingen kan bedrestilles ved at ressursene omallokeres uten at noen andre værrestilles. Allikevel minker den totale sosiale velferden, fordi noen konsumenter må velge annenrangs produkter, klare seg uten eller få mindre ressurser til å skaffe seg andre goder.


Det blir ofte argumentert med at monopoler har en tendens til å bli mindre effektive over tid, fordi de ikke behøver å være effektive eller innovative for å konkurrere i markedet. Noen ganger kan dette effektivitetstapet øke en potensiell konkurrents verdi nok til å komme over inngangsbarrierene, eller gi incentiver til forskning og investeringer i nye alternativer. Teorien om konkurranseutsatte markeder argumenterer med at i noen tilfeller blir (private) monopoler tvunget til å oppføre seg som om det var konkurranseutsatt på grunn av risikoen for å miste monopolet til nye konkurrenter. Det er sannsynlig at dette skjer dersom et markeds inngangsbarrierer er lave eller på grunn av tilgjengeligheten til substitutter på lang sikt.


Noen argumenterer at det kan være bra å tillate en bedrift å forsøke å monopolisere et marked, siden noen virkemidler slik som prisdumping kan være fordelaktige for konsumentene på kort sikt; og så snart bedriften vokser seg for stor, kan den håndteres gjennom statlig regulering. Når monopoler ikke brytes ned gjennom det åpne markedet, vil ofte staten akkumulere, regulere eller ved bryte opp monopolet med makt (konkurranselovgivning). Offentlige institusjoner, som ofte er naturlige monopoler og sannsynligvis vanskeligere å bryte, er ofte sterkt regulerte eller statlig eid. I USA har vi sett eksempler på dette blant annet gjennom brudd på tele- og olje monopoler.

markedsform, duopol, triopol, oligopol, monopsoni, fullkommen konkurranse
markedssvikt
skalafordeler
Konkurransetilsynet
bilateralt monopol
kunnskapsmonopol
naturlig monopol
velstand
den lange hale
prisdiskriminering
soneprising
kartell
monopolrevolusjonen
monopolistisk konkurranse
laissez-faire






Duopol foreligger i økonomien når det er to forholdsvis like store bedrifter på samme marked som da enten er homogent eller differensiert. Forholdene som regjerer har felles trekk med oligopol. Med kun to aktører i markedet kan det medføre at bedriftene tilpasser seg hverandre i forhold til tjenester og leveranser.





Oligopol er en markedsform som har disse kjennetegnene: - Noen få, store tilbydere som dominerer markedet. Hver og en av tilbyderne har så store markedsandeler at de har mulighet til å styre prisen. - Varene som tilbys, har de samme egenskapene og dekker det samme behovet (homogene varer).


Eksempel på et homogent marked er det norske bensinmarked. Vi har få tilbydere (Esso, Hydro, Statoil osv.), og de fleste kjøpere regner med at bensinen her den samme kvaliteten uansett hvor de kjøper den.


Pris er et lite egnet konkurransemiddel i et oligopol. Tilbyderne benytter heller andre virkemidler, som reklamekampanjer, servicetiltak osv


Et fenomen ved prisnedsettelser i et oligopol er at de kan utløse en mer eller mindre ukontrollert prisutvikling. Også kalt priskrig. Prisen kan presses så langt ned at tilbyderne selger varene sine med tap. Oftest sett i såkalte ”bensinkriger”


Hvis en tilbyder ønsker å øke prisene kan dette slå ut på to måter. Enten kan konkurrentene følge etter og alle vil tjene mer. Men hvis konkurrentene velger å ikke følge etter i prisøkningen, vil de føre til at den tilbyderen som satt opp prisene vil tape penger.


Oligopol blir en måte å unngå konkurranse på. Innen markedsøkonomisk teori er dette en lite ønskelig tilstand.






Fangens dilemma er i spillteorien en situasjon eller tilstand i et spill for to personer, der hver spiller kan tilstå eller holde tett. En forutsetning for fangens dilemma er at deltakerne kun har ett valg og ikke kan gjøre det om. Varianter av fangens dilemma kommer ofte til uttrykk i situasjoner der forskjellige parter i en gitt situasjon tar beslutninger for sitt eget beste fremfor å tenke helhetlig.


For eksempel kan en person tenke at dersom han/hun lar være å betale skatt et år vil samfunnet ikke merke det ettersom så mange andre likevel betaler skatt. Risikoen er om alle tenker likt og ingen betaler skatt overhodet. Dermed kan viktige samfunnsoppgaver bli neglisjert.


To forbrytere er satt i fengsel isolert i hver sin celle. Anklageren er overbevist om at de har samarbeidet om en forbrytelse, men han trenger en tilståelse for å kunne få noen dømt. Begge fangene blir dermed lovt at dersom han tyster på kameraten og kameraten holder tett, vil han slippe fri. Kameraten vil da få en straff på 10 års fengsel. Dersom begge tyster på hverandre, vil begge få en straff på fem år. Men begge fangene vet også at dersom ingen tyster, blir begge holdt fanget i ett år før de slippes fri. Dette kan settes opp i en tabell



Holde tett

Tyste


Holde tett

-1, -1

-10, 0


Tyste

0, -10

-5, -5



Tallene angir antall år i fengsel – og de er negative – da ingen av fangene ønsker å sitte i fengsel. Det beste utfallet for begge parter er dersom ingen tyster og begge slipper unna med ett år. Det er imidlertid farlig. Begge fangene får en strafferabatt på fem år hvis de tyster – uansett hva den andre gjør. Det vil si at hvis det ikke finnes noen «konsekvens» for å tyste, vil begge to gjøre det fordi det er bedre enn å stole på kameraten og sitte 10 år i fengsel hvis det går galt. Dermed får vi en Nash-likevekt der begge fangene tyster.


Det finnes også måter å oppheve Nash-likevekten i slike sammenhenger. I dette tilfellet må konsekvensen være større enn 5 år i fengsel for at Nash-likevekten skal oppheves. Et eksempel kan være at de blir drept eller mishandlet av kameratgjengen når de kommer ut. Dette vil føre til at det mest lønnsomme for kameratene vil være å holde tett. Hvis det er opprettet en slik «avtale» på forhånd, kan begge være sikre på at den andre vil holde tett, og utfallet blir optimalt for begge parter.


Denne teorien brukes også i økonomien, men i det tilfellet vil det være om to bedrifter skal samarbeide om prisene eller gå imot hverandre. Mens det mest lønnsomme hadde vært å samarbeide, vil ofte bedriftene gå mot hverandre og presse prisene ned.






















Det har vist gått sport i å prøve å tilstrebe Monopolistisk Kontroll, som medfører et samfunnsøkonomisk tap. Ungene, eller Reireggene som jeg sier skal også ha.

Når man driver med Børs og Aksjer etc. Så er den beste regelen at er man sent inn i Markedet, så må man også tidlig ut, fordi at da har man mindre å gå på tapsmessig.


I Mine syn så var Psykiaterne Plageåndene, og i Hiearkiet i Helsevesnet var Psykiaterne Mengele og Politiet Gestapo. Alt er bare opp ett hakk i Demokratiet etter “ Hitler “. Det har blitt verre som Pasient etter Rød / Grønn regjering, som åpner for legene å lyve til sine pasienter, og kan da pr. definisjon lyve til sine sykepleiere og hjelpepleiere. Til meg lyver de for å dekke over sine feil.Nazisystemet er det samme som før. Marionette på toppen.


Inflasjon;1 øringen fantes i 1971,nå er 50 øringen bort, og vi har 1 krone som er det samme som 1 øre var for 40 år siden.Syklus ;100*;40 år




Kapitalverdimodellen (ofte forkortet KVM modellen) er en modell som brukes innen finans for å kunne beregne passende kapitalkrav på investeringer.




Det forventede kapitalkravet () lik renta på risikofrie investeringer () i tillegg til til en risikopremie tilsvarende markedets systematiske risiko ). Denne risikoen består av differansen mellom markedets rente minus den risikofrie renten. Dette ganges med beta koeffisienten. Beta koeffisienten er et måltall på et markeds systematiske risiko. Dette er risiko som ikke kan fjernes ved å diversifisere en portefølje av forskjellige investeringer, men som påvirker alle investeringer. Eksempler på dette kan være konjunkturendringer.
















Mundell-Fleming modellen, også kjent som IS-LM-FE-modellen, er en makroøkonomisk modell oppkalt etter økonomene som la grunnlaget for modellen, Robert Mundell og Marcus Fleming. Modellen ser på etterspørselsdelen av en økonomi, og kan brukes til å se på de makroøkonomiske forholdene i en liten åpen økonomi, det vil si et land som ikke kan påvirke verdenspriser, -renten og -inntekten. Et eksempel på et slikt land er Norge, men de aller fleste land er små nok til at modellen har en viss relevans. IS-LM-FE-navnet refererer til de tre likevektene modellen er bygget opp av.




Modellen har hovedsakelig to bruksmåter: under fast og flytende kurs. I begge tilfellene gir modellen en likevekt i skjæringspunktet mellom de tre grafene.







Innhold




[skjul]







1 Forutsetninger







2 Grunnlag







2.1 IS-kurven







2.2 LM-kurven







2.3 FE-kurven







3 Mundell-Fleming modellen under fast valutakurs







3.1 Endringer i IS







3.2 Endringer i LM







4 Mundell-Fleming modellen under flytende valutakurs







4.1 Antar Ee+1 = E







4.1.1 Endringer i IS







4.1.2 Endringer i LM







4.2 Antar langsiktig likevektskurs







4.2.1 Endringer i IS







4.2.2 Endringer i LM







5 Kilder




Forutsetninger[rediger]




Mundell-Fleming modellen har, i likhet med de fleste modeller, forutsetninger som er avgjørende for bruken. De to viktigste er







Faste priser







En viss slakk i økonomien




Dette betyr at bedriftene i økonomien vil kunne produsere nøyaktig så mye som etterspørres til en gitt pris. Modellen kan også brukes om man fjerner disse forutsetningene, men virkningene vil da bli noe annerledes enn vist her.

Grunnlag[rediger]




Mundell-Fleming modellen er bygget opp av likevekter i tre markeder: vare- og tjenestemarkedet, pengemarkedet, og valutamarkedet. Alle tre kurvene tegnes i et Y-r-diagram, noe som betyr at førsteaksen har benevnelsen Y, mens andreaksen har benevnelsen r. Y og r står for henholdsvisBNP og renten. På bildene på denne siden brukes den engelske betegnelsen "i" (interest) i steden for "r".

IS-kurven[rediger]




IS-kurven angir alle likevektene i vare- og tjenestemarkedet, og etthvert punkt på denne linjen vil dermed gjenspeile en ideell situasjon i de nevnte markedene. Dersom regjeringen skulle bestemme seg for å flytte denne kurven, må de ta i bruk finanspolitikk. IS-kurven skrives normalt slik:




Y=IS: Y = C + I + G + NX




Der bokstavene står for:




IS: «Investment Savings»




Y: BNP




C: konsum i privat sektor




I: investeringer i privat sektor




G: alle offentlige utgifter




NX: nettoeksporten, dvs verdien av hele økonomiens eksport minus verdien av importen.




En fullstendig ligning for IS-kurven (uttrykt ved Y):

LM-kurven[rediger]




LM-kurven angir alle likevektene i økonomiens pengemarked. Dersom regjeringen skulle bestemme seg for å flytte denne kurven, må de ta i bruk pengepolitikk. LM-kurven skrives gjerne slik:




LM: i = kY/h - M/(hp)




Der bokstavene står for:




LM: "Liquid Money"




i: renten




Y: BNP




M: pengemengden




p: prisene




k og h: konstanter som er gitt ut i fra forholdene i økonomien

FE-kurven[rediger]




FE-kurven angir alle likevektene i valutamarkedet. Det finnes flere måter man kan angi denne kurven på. Vi forutsetter full kapitalmobilitet. Dette betyr at det ikke er noen begrensinger på kapitalforflyttninger over landegrenser og at investorene umiddelbart vil reagere, dvs flytte kapital, dersom renten i et land endrer seg på grunn av nye makroøkonomiske forhold. En slik antagelse vil gi oss en vannrett linje, og er derfor lettere å behandle grafisk. FE-kurven angis gjerne slik:




Fast kurs: FE: i = iw




Flytende kurs: i = iw + (Ee+1 - E) / E. Ved å anta at Ee+1 = E, skrives FE også ofte som FE: i = iw




Der bokstavene står for:




i = renten i økonomien




iw = verdensrenten, som er gitt




Ee+1 = fremtidig valutakurs en periode frem i tid.




E = nominell valutakurs

Mundell-Fleming modellen under fast valutakurs[rediger]




Det som kjennetegner et fastkurssystem, er at et lands valutakurs har konstant samme verdi i forhold til en annen valuta. La oss for eksempel si at Norge hadde hatt fast kurs mot USD. Dette hadde betydd at sentralbanken, som i dette tilfellet er Norges Bank, må selge/kjøpe NOK dersom etterspørselen etter NOK øker/faller i forhold til USD.

Endringer i IS[rediger]




La oss ta et eksempel. Sett at en av de fire elementene i den norske IS-kurven øker. Dette betyr at IS-kurven vil skifte utover/flytte til høyre. (Illustrert ved skiftet fra IS til IS1.) Dette vil gjøre at skjæringspunktet mellom IS og LM vil komme over FE-kurven, noe som legger press på renten oppover. Fordi investorene vil ha pengene sine der de får høyest avkastning, vil de ønske å ha investeringene sine i norske banker. Dette gjør at etterspørselen etter NOK vil stige, noe som i utgangspunktet skulle ført til en appresiering (en sterkere) av den norske kronen. For å holde kursen fast, må sentralbanken møte den økte etterspørselen med et økt tilbud av norske kroner.




Dette vil igjen føre til en økt pengemengde i Norge, og LM vil derfor skifte utover til det nye skjæringspunktet mellom IS og FE, og vi har en ny likevekt. (Illustrert ved skiftet fra LM til LM1. Det at skiftet er merket med to piler angir at dette er skift nummer to i figuren. Et eventuelt tredje skift er følgelig illustrert ved tre piler, osv). Dette betyr at regjeringen kan bruke finanspolitikken for å påvirke de makroøkonomiske forholdene.

Endringer i LM[rediger]




La oss ta et eksempel. Sett at pengemengden i den norske LM-kurven øker. LM skifter derfor utover, og det blir press på rentene nedover. Dette fører til en kapitalflukt fra Norge, tilbudet av NOK blir større enn etterspørselen, og NOK skulle ha depresiert (svekket seg). Men på grunn av fastkurspolitikken, må sentralbanken kjøpe opp overskuddstilbudet (for å holde valutakursen fast), noe som gjør at pengemengden synker igjen. Denne prosessen fortsetter helt til LM-kurven er tilbake i den gamle posisjonen.




Dersom pengemengden skulle falle, vil det motsatte skje, og LM-kurven vil flytte ut igjen til utgangsposisjonen.




LM-kurven er med andre ord uten betydning i et fastkursregime, og pengepolitikken har følgelig ingen virkning.

Mundell-Fleming modellen under flytende valutakurs[rediger]




Under flytende valutakurs gjør ikke sentralbanken noe for å styre valutaen, og kursen bestemmes dermed av markedet. Som nevnt ovenfor har man flere ulike FE-kurver, alt etter hvilke antagelser man tar. På grunn av dette vil også resultatene bli noe ulike avhengig av hvilken antagelse man gjør.

Antar Ee+1 = E[rediger]




Denne forutsetningen betyr at man antar at fremtidig valutakurs vil være lik dagens, noe som fører til at FE-kurven vil bli liggende fast.

Endringer i IS[rediger]




La oss ta et eksempel. Sett at en av de fire elementene i den norske IS-kurven øker. Dette betyr at IS-kurven vil skifte utover, og skjæringspunktet mellom IS og LM vil komme over FE-kurven, noe som legger press på renten oppover. Fordi investorene vil ha pengene sine der de får høyest avkastning, vil de ønske å ha investeringene sine i norske banker. Dette gjør at etterspørselen etter NOK vil stige og den norske kronen appresierer (styrker seg). En sterkere krone vil gjøre det dyrere for utlendinger å kjøpe norske varer, og eksporten vil derfor falle. Dette fører til at NX-leddet i IS-kurven synker, og IS vil skifte til venstre og ende opp igjen i utgangsposisjonen.




Dersom et av elementene i IS faller, vil kronen depresiere og IS vil flytte ut til utgangsposisjonen igjen.




Vi ser altså at finanspolitikk i dette tilfellet ikke vil kunne gi endringer i Y.










Endringer i LM[rediger]




La oss ta et eksempel. Sett at pengemengden i den norske LM-kurven øker. LM skifter derfor utover, og det blir press på rentene nedover. Dette fører til en kapitalflukt fra Norge, tilbudet av NOK blir større enn etterspørselen, og NOK depresierer (svekker seg). Den svekkede kronen vil gjøre det billigere for utlendingene å kjøpe norske varer, eksporten øker, NX-leddet øker, og IS skifter ut til det nye skjæringspunktet mellom LM og FE.




Dersom pengemengden skulle falle, vil vi få den motsatte prosessen, og IS-kurven vil flytte til venstre til det nye skjæringspunktet mellom LM og FE.




Under denne forutsetningen vil altså pengepolitikken være et godt virkemiddel for regjeringen.










Antar langsiktig likevektskurs[rediger]




Anta nå at det finnes en langsiktig likevektskurs som valutakursen over tid beveger seg tilbake til. Da får vi i = iw + (E* - E) / E, der E* er den likevektskursen. En slik antagelse gjør at FE-kurven også vil flytte seg dersom IS- eller LM-kurven flytter seg. Anta også at vi er i likevektskursen når endringene i IS/LM skjer.

Endringer i IS[rediger]




La oss nok en gang ta et eksempel. Sett at ett av de fire elementene i den norske IS-kurven øker. Dette betyr at IS-kurven vil skifte utover, og skjæringspunktet mellom IS og LM vil komme over FE-kurven, noe som legger press på renten oppover. Fordi investorene vil ha pengene sine der de får høyest avkastning, vil de ønske å ha investeringene sine i norske banker. Dette gjør at etterspørselen etter NOK vil stige og den norske kronen appresierer (styrker seg). Denne appresieringen gjør at investorene vil forvente en fremtidig depresiering av kronen, fordi dette er nødvendig for at valutakursen skal komme tilbake til den langsiktige likevektskursen. Forventningen om fremtidig depresiering gjør at kapitalinnstrømningen ikke blir så stor som den ellers ville blitt. Denne forventningen fører til at FE-kurven skifter oppover, noe som betyr at Norge får en høyere rente enn verdensrenten. Begrunnelsen for at Norge kan ha en høyere rente, er at investorene forventer at kronen vil svekkes i fremtiden, og de krever derfor ekstra avkastning for å ha pengene i norsk valuta. Dette gjør at det ikke vil strømme kapital til Norge, selv om renten er høyere enn verdensrenten.




Som nevnt tidligere i resonementet, vil kronen bli sterkere, og det vil bli dyrere for utlendinger å kjøpe norske varer. Dette gjør at eksporten vil falle, men fordi FE nå har skiftet opp, så vil IS kun skifte ned til skjæringspunktet mellom LM og den nye FE-kurven.




Vi ser dermed at med forutsetninger om en langsiktig likevektskurs, så vil Y (dvs BNP) øke, og finanspolitikken vil dermed ha betydning også under fleksibel valutakurs.

Endringer i LM[rediger]




La oss ta et eksempel. Sett at pengemengden i den norske LM-kurven øker. LM skifter derfor utover, og det blir press på rentene nedover. Dette fører til en kapitalflukt fra Norge og NOK depresierer . På grunn av denne depresieringen vil investorene forvente en fremtidig appresiering av kronen, slik at valutakursen skal komme tilbake til likevektskursen. Denne forventningen gjør at investorene vil godta at den norske renten er lavere enn verdensrenten, (fordi de vil bli kompensert ved at den norske kronen styrker seg i fremtiden), og dermed skifter FE-kurven ned. Dette gjør at kapitalutstrømningen ikke blir så stor som den ellers ville blitt, og IS flytter kun ut til skjæringspunktet mellom de nye LM- og FE-kurvene. Grunnen til at IS flytter utover er, som før, den svekkede kronen som øker eksporten.




Vi ser her at pengepolitikken fortsatt kan øke Y, men at virkningen blir noe mindre enn med antagelsen om at Ee+1 = E.













The Mundell–Fleming model, also known as the IS-LM-BoP model, is an economic model first set forth (independently) by Robert Mundell and Marcus Fleming.[1][2] The model is an extension of the IS-LM Model. Whereas the traditional IS-LM Model deals with economy under autarky(or a closed economy), the Mundell–Fleming model describes an open economy.




The Mundell–Fleming model portrays the short-run relationship between an economy's nominal exchange rate, interest rate, and output (in contrast to the closed-economy IS-LM model, which focuses only on the relationship between the interest rate and output). The Mundell–Fleming model has been used to argue that an economy cannot simultaneously maintain a fixed exchange rate, free capital movement, and an independent monetary policy. This principle is frequently called the "impossible trinity," "unholy trinity," "irreconcilable trinity," "inconsistent trinity" or the "Mundell–Fleming trilemma."







Contents




[hide]







1 Basic set up







1.1 Variables







1.2 Equations







1.3 IS components







1.4 Balance of payments (BoP) components







1.5 Variables determined by the model







2 Mechanics of the model







2.1 Under a flexible exchange rate regime







2.1.1 Changes in the money supply







2.1.2 Changes in government spending







2.1.3 Changes in the global interest rate







2.2 Under a fixed exchange rate regime







2.2.1 Changes in the money supply







2.2.2 Changes in government expenditure







2.2.3 Changes in the global interest rate







3 Differences from IS-LM







3.1 Example







4 See also







5 References







6 Further reading




Basic set up[edit]

Variables[edit]




This model uses the following variables:







Y is GDP







C is consumption







I is physical investment







G is government spending (an exogenous variable)







M is the nominal money supply







P is the price level







i is the nominal interest rate







L is liquidity preference (real money demand)







T is taxes

Equations[edit]




The Mundell–Fleming model is based on the following equations.




The IS curve:




where NX is net exports.




The LM curve:




A higher interest rate or a lower income (GDP) level leads to lower money demand.




The BoP (Balance of Payments) Curve:




where BoP is the balance of payments surplus, CA is the current account surplus, and KA is the capital account surplus.

IS components[edit]




where E(π) is the expected rate of inflation. Higher disposable income or a lower real interest rate (nominal interest rate minus expected inflation) leads to higher consumption spending.




where Y-1 is GDP in the previous period. Higher lagged income or a lower real interest rate leads to higher investment spending.




where NX is net exports, e is the nominal exchange rate (the price of domestic currency in terms of units of the foreign currency), Y is GDP, and Y* is the combined GDP of countries that are foreign trading partners. Higher domestic income (GDP) leads to more spending on imports and hence lower net exports; higher foreign income leads to higher spending by foreigners on the country's exports and thus higher net exports. A higher e (cheaper domestic currency in terms of foreign currency, and equivalently more expensive foreign currency in terms of domestic currency) leads to less purchasing of foreign goods due to the higher cost of acquiring the foreign currency to pay for them, and also leads to more purchasing of the country's exports by foreigners since they find it less costly to acquire the country's currency with which to pay for them; for both reasons, higher e leads to higher net exports.

Balance of payments (BoP) components[edit]







where CA is the current account and NX is net exports. That is, the current account is viewed as consisting solely of imports and exports.







where is the foreign interest rate, k is the exogenous component of financial capital flows, z is the interest-sensitive component of capital flows, and the derivative of the function z is the degree of capital mobility (the effect of differences between domestic and foreign interest rates upon capital flows KA). This derivative is positive if there is any capital mobility (since a higher relative domestic interest rate makes funds more prone to flow into the country), and it is infinitely positive if there is perfect capital mobility.

Variables determined by the model[edit]




After the subsequent equations are substituted into the first three equations above, one has a system of three equations in three unknowns, two of which are GDP and the domestic interest rate. Under flexible exchange rates, the exchange rate is the third endogenous variable while BoP is set equal to zero. In contrast, under fixed exchange rates e is exogenous and the balance of payments surplus is determined by the model.




Under both types of exchange rate regime, the nominal domestic money supply M is exogenous, but for different reasons. Under flexible exchange rates, the nominal money supply is completely under the control of the central bank. But under fixed exchange rates, the money supply in the short run (at a given point in time) is fixed based on past international money flows, while as the economy evolves over time these international flows cause future points in time to inherit higher or lower (but pre-determined) values of the money supply.

Mechanics of the model[edit]




The model's workings can be described in terms of an IS-LM-BoP graph with the domestic interest rate plotted vertically and real GDP plotted horizontally. The IS curve is downward sloped and the LM curve is upward sloped, as in the closed economy IS-LM analysis; the BoP curve is upward sloped unless there is perfect capital mobility, in which case it is horizontal at the level of the world interest rate.




In this graph, under less than perfect capital mobility the positions of both the IS curve and the BoP curve depend on the exchange rate (as discussed below), since the IS-LM graph is actually a two-dimensional cross-section of a three-dimensional space involving all of the interest rate, income, and the exchange rate. However, under perfect capital mobility the BoP curve is simply horizontal at a level of the domestic interest rate equal to the level of the world interest rate.

Under a flexible exchange rate regime[edit]




In a system of flexible exchange rates, central banks allow the exchange rate to be determined by market forces alone.

Changes in the money supply[edit]




An increase in money supply shifts the LM curve to the right. This directly reduces the local interest rate relative to the global interest rate. This depreciates the exchange rate of local currency through capital outflow. (To the extent that funds are internationally mobile, they flow out to take advantage of the interest rate abroad, which has become relatively more attractive, and hence the currency depreciates.) The depreciation makes local goods cheaper compared to foreign goods, and this increases exports and decreases imports. Hence, net exports are increased. Increased net exports lead to the shifting of the IS curve (which is Y = C + I + G + NX) to the right, partially or entirely mitigating the initial decline in the domestic interest rate. At the same time, the BoP curve shifts rightward, since with a depreciated currency it takes a lower interest rate or higher income level to give a zero balance of payments surplus (which is what the curve describes). The combined effect of these three curves shifting is to increase the economy's income.




A decrease in the money supply causes the exact opposite process.

Changes in government spending[edit]




An increase in government expenditure shifts the IS curve to the right. The shift causes both the local interest rate and income (GDP) to rise. The increase in the local interest rate causes increased capital inflows, and the inflows make the local currency stronger compared to foreign currencies. On the other hand, the higher GDP increases spending on imports, tending to make the currency weaker. Assuming the BoP curve is not as steep as the LM curve (i.e., assuming that capital mobility is relatively strong), the former effect will dominate and the currency will become stronger. The stronger exchange rate also makes foreign goods cheaper compared to local goods. This encourages greater imports and discourages exports, so net exports become lower. As a result of this exchange rate change, the IS curve shifts back toward its original location. The stronger currency also shifts the BoP curve upward, as higher levels of the interest rate would now be consistent with a zero payments surplus in the presence of the stronger currency exchange rate. The LM curve is not at all affected in the short run. The net effect of all this is that, if there is perfect capital mobility, the level of income of the local economy is unchanged from originally, while it has gone up if capital is less than perfectly mobile.




A decrease in government expenditure reverses the process.

Changes in the global interest rate[edit]




An increase in the global interest rate shifts the BoP curve upward and causes capital flows out of the local economy. This depreciates the local currency and boosts net exports, shifting the IS curve to the right. Under less than perfect capital mobility, the depreciated exchange rate shifts the BoP curve somewhat back down. The net effect is an increase in income and the local interest rate.




Under perfect capital mobility, the BoP curve is always horizontal at the level of the world interest rate. When the latter goes up, the BoP curve shifts upward by the same amount, and stays there. The exchange rate changes enough to shift the IS curve to the location where it crosses the new BoP curve at its intersection with the unchanged LM curve; now the domestic interest rate equals the new level of the global interest rate.




A decrease in the global interest rate causes the reverse to occur.

Under a fixed exchange rate regime[edit]




In a system of fixed exchange rates, central banks announce an exchange rate (the parity rate) at which they are prepared to buy or sell any amount of domestic currency. Thus net payments flows into or out of the country need not equal zero; the exchange rate e is exogenously given, while the variable BoP is endogenous.




Under the fixed exchange rate system, the central bank operates in the foreign exchange market to maintain a specific exchange rate. If there is pressure to depreciate the domestic currency's exchange rate because the supply of domestic currency exceeds its demand in foreign exchange markets, the local authority buys domestic currency with foreign currency to decrease the domestic currency's supply in the foreign exchange market. This keeps the domestic currency's exchange rate at its targeted level. If there is pressure to appreciate the domestic currency's exchange rate because the currency's demand exceeds its supply in the foreign exchange market, the local authority buys foreign currency with domestic currency to increase the domestic currency's supply in the foreign exchange market. Again,this keeps the exchange rate at its targeted level.

Changes in the money supply[edit]




In the very short run the money supply is normally predetermined by the past history of international payments flows. If the central bank is maintaining an exchange rate that is consistent with a balance of payments surplus, over time money will flow into the country and the money supply will rise (and vice versa for a payments deficit). If the central bank were to conduct open market operations in the domestic bond market in order to offset these balance-of-payments-induced changes in the money supply — a process called sterilization, it would absorb newly arrived money by decreasing its holdings of domestic bonds (or the opposite if money were flowing out of the country). But under perfect capital mobility, any such sterilization would be met by further offsetting international flows.

Changes in government expenditure[edit]




An increase in government spending forces the monetary authority to supply the market with local currency to keep the exchange rate unchanged. Shown here is the case of perfect capital mobility, in which the BoP curve (or, as denoted here, the FE curve) is horizontal.




Increased government expenditure shifts the IS curve to the right. The shift results in an incipient rise in the interest rate, and hence upward pressure on the exchange rate (value of the domestic currency) as foreign funds start to flow in, attracted by the higher interest rate. However, the exchange rate is controlled by the local monetary authority in the framework of a fixed exchange rate system. To maintain the exchange rate and eliminate pressure on it, the monetary authority purchases foreign currency using domestic funds in order to shift the LM curve to the right. In the end, the interest rate stays the same but the general income in the economy increases. In the IS-LM-BoP graph, the IS curve has been shifted exogenously by the fiscal authority, and the IS and BoP curves determine the final resting place of the system; the LM curve merely passively reacts.




The reverse process applies when government expenditure decreases.

Changes in the global interest rate[edit]




To maintain the fixed exchange rate, the central bank must accommodate the capital flows (in or out) which are caused by a change of the global interest rate, in order to offset pressure on the exchange rate.




If the global interest rate increases, shifting the BoP curve upward, capital flows out to take advantage of the opportunity. This puts pressure on the home currency to depreciate, so the central bank must buy the home currency — that is, sell some of its foreign currency reserves — to accommodate this outflow. The decrease in the money supply resulting from the outflow, shifts the LM curve to the left until it intersect the IS and BoP curves at their intersection. Once again, the LMcurve plays a passive role, and the outcomes are determined by the IS-BoP interaction.




Under perfect capital mobility, the new BoP curve will be horizontal at the new world interest rate, so the equilibrium domestic interest rate will equal the world interest rate.




If the global interest rate declines below the domestic rate, the opposite occurs. The BoP curve shifts down, foreign money flows in and the home currency is pressured to appreciate, so the central bank offsets the pressure by selling domestic currency (equivalently, buying foreign currency). The inflow of money causes the LM curve to shift to the right, and the domestic interest rate becomes lower (as low as the world interest rate if there is perfect capital mobility).

Differences from IS-LM[edit]




It is worth noting that some of the results from this model differ from those of the IS-LM model because of the open economy assumption. Results for a large open economy, on the other hand, can be consistent with those predicted by the IS-LM model. The reason is that a large open economy has the characteristics of both an autarky and a small open economy. In particular, it may not face perfect capital mobility, thus allowing internal policy measures to affect the domestic interest rate, and it may be able to sterilize balance-of-payments-induced changes in the money supply (as discussed above).




In the IS-LM model, the domestic interest rate is a key component in keeping both the money market and the goods market in equilibrium. Under the Mundell–Fleming framework of a small economy facing perfect capital mobility, the domestic interest rate is fixed and equilibrium in both markets can only be maintained by adjustments of the nominal exchange rate or the money supply (by international funds flows).

Example[edit]




The Mundell–Fleming model applied to a small open economy facing perfect capital mobility, in which the domestic interest rate is exogenously determined by the world interest rate, shows stark differences from the closed economy model.




Consider an exogenous increase in government expenditure. Under the IS-LM model, the IS curve shifts upward, with the LM curve intact, causing the interest rate and output to rise. But for a small open economy with perfect capital mobility and a flexible exchange rate, the domestic interest rate is predetermined by the horizontal BoP curve, and so by the LM equation given previously there is exactly one level of output that can make the money market be in equilibrium at that interest rate. Any exogenous changes affecting the IS curve (such as government spending changes) will be exactly offset by resulting exchange rate changes, and the IS curve will end up in its original position, still intersecting the LM and BoP curves at their intersection point.




The Mundell–Fleming model under a fixed exchange rate regime also has completely different implications from those of the closed economy IS-LM model. In the closed economy model, if the central bank expands the money supply the LM curve shifts out, and as a result income goes up and the domestic interest rate goes down. But in the Mundell–Fleming open economy model with perfect capital mobility, monetary policy becomes ineffective. An expansionary monetary policy resulting in an incipient outward shift of the LM curve would make capital flow out of the economy. The central bank under a fixed exchange rate system would have to instantaneously intervene by selling foreign money in exchange for domestic money to maintain the exchange rate. The accommodated monetary outflows exactly offset the intended rise in the domestic money supply, completely offsetting the tendency of the LM curve to shift to the right, and the interest rate remains equal to the world rate of interest.

See also[edit]







Optimum currency area

References[edit]







^ Mundell, Robert A. (1963). "Capital mobility and stabilization policy under fixed and flexible exchange rates". Canadian Journal of Economic and Political Science 29 (4): 475–485. doi:10.2307/139336. Reprinted in Mundell, Robert A. (1968). International Economics. New York: Macmillan.







^ Fleming, J. Marcus (1962). "Domestic financial policies under fixed and floating exchange rates". IMF Staff Papers 9: 369–379. Reprinted in Cooper, Richard N., ed. (1969). International Finance. New York: Penguin Books.

Further reading[edit]







Young, Warren; Darity, William, Jr. (2004), "IS-LM-BP: An Inquest", History of Political Economy 36 (Suppl 1): 127–164, doi:10.1215/00182702-36-Suppl_1-127 (Tells the difference between the IS-LM-BP model and the Mundell–Fleming model.)







Carlin, Wendy; Soskice, David W. (1990), Macroeconomics and the Wage Bargain, New York: Oxford University Press, ISBN 0-19-877245-9







Mankiw, N. Gregory (2007), Macroeconomics (6th ed.), New York: Worth, ISBN 978-0-7167-6213-3







Blanchard, Olivier (2006), Macroeconomics (4th ed.), Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall, ISBN 0-13-186026-7







DeGrauwe, Paul (2000), Economics of Monetary Union (4th ed.), New York: Oxford University Press, ISBN 0-19-877632-2













Tobin's q[1] was introduced in 1968 by James Tobin and William Brainard.[1] Tobin's q is the ratio between the market value and replacement value of the same physical asset. Use of the letter "q," however, did not appear until Tobin's 1969 article "A general equilibrium approach to monetary theory".[2][3] Tobin (1969) writes




One, the numerator, is the market valuation: the going price in the market for exchanging existing assets. The other, the denominator, is the replacement or reproduction cost: the price in the market for the newly produced commodities. We believe that this ratio has considerable macroeconomic significance and usefulness, as the nexus between financial markets and markets for goods and services.[4]







Contents




[hide]







1 Measurement







1.1 Single company







1.2 Aggregate corporations







2 Application







3 Other influences on q







4 Tobin's marginal q







5 P/B ratio







6 Criticism







7 See also







8 Notes







9 References







10 Further reading







11 External links




Measurement[edit]

Single company[edit]




Although it is not the direct equivalent of Tobin's q, it has become common practice in the finance literature to calculate the ratio by comparing the market value of a company's stock with its equity book value. The ratio Tobin's q is calculated by dividing the market value of a company by thereplacement value of the book equity:




Tobin's q =

Aggregate corporations[edit]




Another use for q is to determine the valuation of the whole market in ratio to the aggregate corporate assets. The formula for this is:




The following graph is an example of Tobin's q for all U.S. corporations. The line shows the ratio of the US stock market value to US net assets at replacement cost since 1900.[5]

Application[edit]




If the market value reflected solely the recorded assets of a company, Tobin's q would be 1.0.




If Tobin's q is greater than 1.0, then the market value is greater than the value of the company's recorded assets. This suggests that the market value reflects some unmeasured or unrecorded assets of the company. High Tobin's q values encourage companies to invest more in capital because they are "worth" more than the price they paid for them.




If a company's stock price (which is a measure of the company's capital market value) is $2 and the price of the capital in the current market is $1; the company can issue shares and with the proceeds invest in capital. In this case q>1.




On the other hand, if Tobin's q is less than 1, the market value is less than the recorded value of the assets of the company. This suggests that the market may be undervaluing the company.




John Mihaljevic points out that "no straightforward balancing mechanism exists in the case of low Q ratios, i.e., when the market is valuing an asset below its replacement cost (Q<1). When Q is less than parity, the market seems to be saying that the deployed real assets will not earn a sufficient rate of return and that, therefore, the owners of such assets must accept a discount to the replacement value if they desire to sell their assets in the market. If the real assets can be sold off at replacement cost, for example via an asset liquidation, such an action would be beneficial to shareholders because it would drive the Q ratio back up toward parity (Q->1). In the case of the stock market as a whole, rather than a single firm, the conclusion that assets should be liquidated does not typically apply. A low Q ratio for the entire market does not mean that blanket redeployment of resources across the economy will create value. Instead, when market-wide Q is less than parity, investors are probably being overly pessimistic about future asset returns."




Lang and Stulz found out that diversified companies have a lower Q-ratio than focused firms because the market penalizes the value of the firm assets.




Tobin's discoveries show us that movements in stock prices will be reflected in changes in consumption and investment, although empirical evidence reveals that his discoveries are not as tight as one would have thought. This is largely because firms do not blindly base fixed investment decisions on movements in the stock price; rather they examine future interest rates and the present value of expected profits.

Other influences on q[edit]




Tobin's q measures two variables - the current price of capital assets as measured by accountants or statisticians and the market value of equity and bonds - but there are other elements that may affect the value of q, namely:







Market hype and speculation, reflecting, for example, analysts' views of the prospects for companies, or speculation such as bid rumors.







The "intellectual capital" of corporations, that is, the unmeasured contribution of knowledge, goodwill, technology and other intangible assets that a company may have but aren't recorded by accountants. Some companies seek to develop ways to measure intangible assets such as intellectual capital. See balanced scorecard.




Tobin's q is said to be influenced by market hype and intangible assets so that we see swings in q around the value of 1.

Tobin's marginal q[edit]




Tobin's marginal q, is the ratio of the market value of an additional unit of capital to its replacement cost.

P/B ratio[edit]




In the case of inflationary time, Q will be lower than P/B ratio, conversely it will be higher than Q.[6] During periods of very high inflation, the book value would not reflect the cost of replacing a firm's assets, since the inflated prices of its assets would not be reflected on its balance sheet.

Criticism[edit]




Olivier Blanchard, Changyong Rhee and Lawrence Summers found with data of the US economy from the 1920s to the 1990s that "fundamentals" predict investment much better than Tobin's q.[7] What these authors call fundamentals is however the rate of profit, which connects these empirical findings with older ideas of authors such as Wesley Mitchell, or even Karl Marx, that profits are the basic engine of the market economy.




Doug Henwood, in his book Wall Street, argues that the q ratio fails to accurately predict investment, as Tobin claims. "The data for Tobin and Brainard’s 1977 paper covers 1960 to 1974, a period for which q seemed to explain investment pretty well," he writes. "But as the chart [see right] shows, things started going away even before the paper was published. While q and investment seemed to move together for the first half of the chart, they part ways almost at the middle; q collapsed during the bearish stock markets of the 1970s, yet investment rose." (p. 145)[8]

See also[edit]







P/E ratio







Dividend yield







List of finance topics

Notes[edit]







^ Tobin's q is sometimes written as "Tobin's-q", "Tobin's Q" or simply Q. It is also called Tobin's Quotient, since the Q stands for Quotient. Sometimes, people call it the "Brainard-Tobin Q." See, for example, Bond and Cummins (2004)[9]

References[edit]







^ Brainard, W.C., and J. Tobin (1968): "Pitfalls in Financial Model Building," American Economic Review.







^ Tobin, J. (1969): "A general equilibrium approach to monetary theory," Journal of Money Credit and Banking.







^ American Economic Association Biography of William C. Brainard: http://www.aeaweb.org/PDF_files/Bios/Brainard_bio.pdf.







^ "Asset Markets and the Cost of Capital." James Tobin and W.C. Brainard, 1977, Economic Progress, Private Values and Public Policy







^ Source of data: Valuing Wall Street. The data from 1952 on comes from the "Flow of Funds Accounts of the United States Z1”, which is published quarterly by the Federal Reserve. Earlier data are available from a variety of sources from 1900 as compiled by Stephen Wright, University of London







^ Damodaran A (2002). Investment valuation: Tools and techniques for determining the value of any asset valuation (Google Book Search). New York: Wiley (ISBN 0471414883)







^ Blanchard, Olivier; Rhee, C. & Summers, L. (1993). "The Stock Market, Profit, and Investment". Quarterly Journal of Economics 108 (1): 115–136. doi:10.2307/2118497.







^ Henwood, Doug (1997). Wall Street. London and New York: Verso. p. 372. ISBN 0-86091-670-7.







^ http://www.federalreserve.gov/pubs/feds/2004/200420/200420pap.pdf

Further reading[edit]







Smithers, Andrew; Wright, Stephen (2000). Valuing Wall Street: Protecting Wealth in Turbulent Markets. McGraw-Hill. ISBN 0-07-135461-1.

External links[edit]







John Mihaljevic's Equities and Tobin's Q Report







Tobin's Q Moderately Bullish on U.S. Equities (as of March 2009)







The Manual of Ideas Launches Tobin's Q Research Service Based on James Tobin's Q Indicator







Robert Huebscher on "The Market Valuation Q-uestion"







Andrew Smithers' Q-Ratio FAQ







Q-Ratio Graphs and Data
















Innen finans beskriver valutakursen (også kjent som vekslingskursen) mellom to valutaer hvor mye en valuta er verdt målt i en annen. For eksempel er betyr valutakursen 8 norske kroner (NOK) per euro (EUR, €) at 8 norske kroner er like mye verdt som én euro. Valutamarkedet er et av de største markedene i verden. Ifølge enkelte anslag skifter valuta til en verdi av rundt 1,9 billioner amerikanske dollar eier hver dag.[trenger referanse]




Spotprisen er den nåværende vekslingskursen. Forward vekslingskursen viser til en vekslingskurs som oppgis og handles i dag for levering og betaling på en spesifisert framtidig dato.







Innhold




[skjul]







1 Valutakurs







2 Flytende valuta og fastkursregime







3 Nominelle og reelle valutakurser







4 Renteparitet







5 Betalingsbalansemodeller







6 Kapitalverdimodellen (CAPM)







7 Fluktuasjoner i valutakursene







8 Valutamarkeder







9 Se også







10 Referanser







11 Eksterne lenker




Valutakurs[rediger]




En valutakurs uttrykkes ved å oppgi antallet enheter av en «prisvaluta» som kan kjøpes med en «basisvaluta» (også kalt enhetsvaluta). Når man for eksempel oppgir valutakursen på NOK/USD (amerikansk dollar, $) til å være 6,0000 (NOK per USD), så er prisvalutaen NOK og basisvalutaen USD.




Valutakursen som benytter et lands hjemmevaluta som «prisvaluta» (for eksempel 6,0000 = 1 amerikansk dollar i Norge) kalles «direkte valutakurs» sett fra norsk perspektiv.[1] Denne formen benyttes i de fleste land.




Valutakurser som benytter et lands hjemmevaluta som «enhetsvaluta» (for eksempel $ 2,00000 = £ 1 i Storbritannia) kalles «indirekte valutakurs». Denne formen benyttes i britiske aviser. Formen er også vanlig i Australia, New Zealand og Canada.







Direkte valutakurs: x enheter av hjemmevalutaen = 1 fremmed valutaenhet







Indirekte valutakurs: x enheter av den fremmede valutaen = 1 enhet av hjemmevalutaen.




I tilfellet med direkte valutakurs går vekslingskurstallet ned når hjemmevalutaen styrker seg (appresierer). For eksempel ved at kursen går fra 8.0000 til 7.9900 NOK/EUR. Omvendt øker tallet når fremmedvalutaen styrker seg og hjemmevalutaen svekker seg (depresierer).

Flytende valuta og fastkursregime[rediger]




Hvis en valuta flyter fritt, så får den lov til å svinge mot andre valutaer basert på tilbud og etterspørsel. Valutakursene til slike valutaer varierer nesten hele tiden på listene i verdens finansmarkeder, hovedsakelig banker.




Et bevegelig eller foranderlig fastkursregime er et system med fastkurser, men med en forholdsregel som gjør det mulig å endre verdien til en valuta. For eksempel var den kinesiske yuanen (CNY, ¥) låst til å være ¥8.2768 per amerikanske dollar fra 1994 til 2005. Kineserne er ikke de eneste som har gjort dette. Fra slutten av annen verdenskrig til 1970 hadde alle vest-europeiske land fast valutakurs mot amerikanske dollar basert på Bretton Woods-systemet.

Nominelle og reelle valutakurser[rediger]







Den nominelle valutakursen er den kursen som en organisasjon kan kjøpe valutaen til et land for når den betaler med valutaen til et annet land.







Den reelle valutakursen (R) er et viktig begrep innen økonomifaget, selv om det er ganske vanskelig å forstå det. Begrepet kan forstås ut fra modellen R =e(P*/P) der e er vekslingskursen målt som antall enheter av hjemmevalutaen per enhet fremmed valuta. P er prisnivået i hjemlandet, og P* er det utenlandske prisnivået.




Uheldigvis er denne kompakte og enkle modellen for utregning av reell valutakurs bare et teoretisk ideal. I praksis er det mange utenlandske valutaer og prisnivåer å ta hensyn til. Følgelig blir modellutregningene kompliserte. Videre er modellen basert på kjøpekraftsparitet, som innebærer en konstant reell valutakurs. Den reelle praktiske bestemmelsen av en konstant reell valutakurs ville aldri kunne gjøres på grunn av begrensninger i datainnsamlingen. Kjøpekraftsparitet ville innebære at den reelle valutakursen var den valutakursen som en organisasjon kunne handle varer og tjenester for i en økonomi (et land) med valutaen i en annen økonomi. Hvis for eksempel prisen på en vare øker med 10 % i Norge, og japanske yen (JPY, , ¥) samtidig appresierer med 10 % mot norske kroner, så forblir prisen på varen konstant for japanske konsumenter. Folk i Norge vil imidlertid likevel måtte forholde seg til økningen på 10 % i innenlandske priser. Det er også verdt å nevne at myndighetsbestemte tollsatser kan påvirke den faktiske valutakursen og dempe prispress. Kjøpekraftsparitet kan kun anses for å gjelde på lang sikt (3-5 år) når priser etter hvert korrigerer mot paritet.




I nyere modellering benytter reell valutakurs et sett av makroøkonomiske variabler som relativ produktivitet og den reelle renteforskjellen.

Renteparitet[rediger]




Teorien om renteparitet forsøker å forklare utviklingen i valutakurser med hensyn til det relative rentenivået mellom land. Teorien omfatter både dekket og udekket renteparitet, og sier at rentenivået i to land og valutakursen mellom de to landenes valuta på sikt vil justeres slik at effekten endringer i det relative rentenivået motvirkes av endringer i valutakursen. Det vil da ikke være mulig å gjøre risikofrie plasseringer i utenlandsk valuta (arbitrasje). En endring i det relative rentenivået i forhold til utlandet vil føre til appresiering eller depresiering av hjemlandets valuta.




Eksempel: Dersom den risikofrie renten i Norge reduseres relativt til rentenivået i euro-området, så vil (hvis alt annet er likt) den norske valutaen i følge ideen om renteparitet styrke seg (appresiere) slik at det ikke skal lønne seg å ta opp lån i Norge, som kan plassere risikofritt til en høyere rente i euro-området.




Udekket renteparitet beskriver forholdet mellom spotkurs og terminkurs på utenlandsk valuta. Spotkursen er prisen på umiddelbar levering av utenlandsk valuta (og er den man vanligvis refererer til. Terminkursen for valuta er prisen på fremtidig levering av utenlandsk valuta (fra tre dager og oppover). Formelen for udekket renteparitet kan settes opp som TP=ih-iu=(F-S)/S, der TP er terminpremie (differansen mellom spotkurs og terminkurs), F er terminkurs og S er spotkurs.




Det har ikke blitt vist at renteparitet har vært gjeldende etter 1990-årene. I motsetning til hva teorien om renteparitet sier, har valutaer med høye renter typisk appresiert snarere enn depresiert, muligens som følge av dempet inflasjon og som følge av at en valuta som gir høyere rente framstår som mer attraktiv.

Betalingsbalansemodeller[rediger]




Disse modellene hevder at en valutakurs må være i likevekt – på det nivået som gir en stabil driftsbalanse. Et land som har et handelsunderskudd vil oppleve en nedgang i valutareservene som etter hvert reduserer (depresierer) verdien av landets valuta. Fallet i valutaens verdi gjør landets eksportprodukter rimeligere på verdensmarkedet mens det gjør importprodukter dyrere. Etter hvert reduseres derfor importen mens eksporten øker. Dermed stabiliseres handelsbalansen og valutaen mot likevekt.




Som kjøpekraftsparitetsteorien fokuserer betalingsbalansemodeller på varer og tjenester som kan handles og ignorerer den økende betydningen av globale kapitalstrømmer. Penger jager kun varer og tjenester, men i større grad finansielle verdipapirer som aksjer og obligasjoner. Flyten av finansielle verdipapirer inngår i utenriksregnskapsdelen av betalingsbalansen og balanserer dermed underskuddet i driftsbalansen. Økningen i kapitalstrømmer har gitt opphav til Kapitalverdimodellen (CAPM).

Kapitalverdimodellen (CAPM)[rediger]




Handelsveksten finansielle verdier (aksjer og obligasjoner) har endret måten analytikere og markedsaktører ser på valuta. Økonomiske variabler som økonomisk vekst, inflasjon og produktivitet er ikke lenger de eneste drivkreftene i valutakursutviklingen. Andelen transaksjoner som kommer fra grensekryssende handel med finansielle verdipapirer dominerer over de valutatransaksjoner som er forbundet med vare- og tjenestehandel.




Kapitalverditilnærmingen anser valutaer for å være verdipapirpriser handlet i et effisient finansmarked. Følgelig er valutakursene mer og mer korrelert med andre markeder, spesielt aksjer.




Man kan tjene eller tape penger i valutamarkedet akkurat som på børsen. Valutaer kan handles i spottmarkedet og i form av derivater i valutamarkedet.

Fluktuasjoner i valutakursene[rediger]




En markedsbestemt valutakurs vil endre seg når verdien på en av de to valutaene endres. En valuta vil styrke seg når etterspørselen er større enn tilbudet. Den svekker seg når etterspørselen er mindre enn tilbudet. Folk vil fremdeles ha penger, men de foretrekker å ha formuen i en annen form, for eksempel en annen valuta.




Økt etterspørsel etter en valuta kommer enten av en økt transaksjonsetterspørsel etter penger, eller en økt spekulativ etterspørsel etter penger. Transaksjonsetterspørselen etter penger har høy korrelasjon med næringsaktiviteten i landet, brutto nasjonalprodukt (BNP), og sysselsettingsnivå. Jo flere folk som ikke har arbeid, jo mindre vil befolkningen som helhet bruke på varer og tjenester. Sentralbanker har typisk små vanskeligheter med å tilpasse det tilgjengelige pengetilbudet til etterspørselen etter penger i forretningstransaksjoner.




Det er vanskeligere for en sentralbank å tilpasse pengemengden til den spekulative etterspørselen etter penger. De forsøker imidlertid å gjøre dette ved å endre rentene. En investor kan velge å kjøpe valuta hvis avkastningen (det vil si renta) er høy nok. Jo høyere rentene forventes å bli i et land, jo større er etterspørselen etter landets valuta. Det har blitt hevdet at valutaspekulasjon kan hindre reell økonomisk vekst, spesielt fordi store valutaspekulanter med vilje kan presse verdien på en valuta ned ved å selge den i markedet for å tvinge sentralbanken til å kjøpe valutaen for å holde den stabil. Dette gjelder først og fremst i fastkursregimer der sentralbanken har sagt at den vil holde valutaen på et bestemt nivå, men det kan også forekomme når markedet venter at sentralbanken vil intervenere i markedet for å hindre fallet i valutaens verdi. Hvis sentralbanken intervenerer, så kan spekulanten kjøpe tilbake valutaen fra banken til en lavere pris, stenge posisjonen og ta gevinst.




Når folk velger hvilken valuta de skal sitte på, er de også opptatt av at den skal holde på verdien i fremtiden. En valuta vil ha en tendens til å falle i verdi hvis landets inflasjon er høyere, hvis landets produksjon er ventet å falle eller hvis et land er preget av politisk usikkerhet. Da presidentVladimir Putin avskjediget regjeringen 24. februar 2004, falt verdien på russiske rubler. Da Kina annonserte planer om den første romferden, steg syntetiske futures for kinesiske yuan. Siden Kinas valuta offisielt er knyttet til dollar, har syntetiske markeder oppstått som kan simulere en flytende yuan.

Valutamarkeder[rediger]




Valutamarkedene er vanligvis veldig likvide, ettersom verdens største banker tilbyr valutahandel døgnet rundt. Banken for internasjonale oppgjør (Bank for International Settlements – BIS) anslo i april 2010 at omsetningen i det globale valutamarkedet i gjennomsnitt var på 4 billioner US dollar per dag, opp 20 prosent fra 2007.[2] De største markedene for valutahandel er London, fulgt av New York og Tokyo.

Se også[rediger]







Finansielle instrumenter







Valutamarkeder







Gullstandard

Referanser[rediger]







^ Understanding foreign exchange: exchange rates (engelsk)







^ «Global foreign exchange market turnover was 20% higher in April 2010 than in April 2007, with average daily turnover of $4.0 trillion compared with $3.3 trillion.» Bank for International Settlements: Triennial Central Bank Survey. Report on global foreign exchange market activity in 2010 (side 6). Utgitt desember 2010, besøkt 2. juni 2011.

Eksterne lenker[rediger]







Valutakurser hos Norges Bank







US Federal Reserve, daglig oppdatering







US Federal Reserve, kurser siden 2000
















Arbeidsledighet eller arbeidsløshet oppstår når det er et større tilbud av arbeidskraft enn det som etterspørres. Det vil si at det er personer som søker arbeid til de vanlige lønnssatsene, men som ikke oppnår å bli sysselsatt på det åpne arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet innebærer også at mennesker som faktisk ønsker å arbeide (og som er arbeidsfør), ikke kan arbeide med det de er kvalifisert til.




Arbeidsledighet er et samfunnsproblem, og lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er viktig for å kunne utvikle og opprettholde et velferdssamfunn. For hvert enkelt menneske er arbeid den viktigste forsikringen for egen velferd og inkludering sosialt. I motsetning til i Norge, var arbeidsledigheten på verdensbasis rekordhøy i 2006, og det til tross for økonomisk vekst. Mer enn 195 millioner mennesker var registrert som arbeidsledige på verdensbasis, noe som utgjorde et snitt på 6,3 prosent av den globale arbeidsstyrken. En rapport fra ILO viste at svært mange av de arbeidsledige eller såkalte underbetalte arbeiderne (working poor) ikke nyter godt av den økonomiske veksten over hele verden.




Det var i 2006 1,37 milliarder fattige arbeidere, det vil si arbeidere som jobber for en lønn som tilsvarer et liv i fattigdom. De tjener mindre enn to dollar (tretten kroner) om dagen. De ti siste årenes økonomiske vekst har ført til høyere produktivitet, men ikke nødvendigvis mer sysselsetting. Mens produktiviteten økte med 26 prosent, så gikk den tilsvarende sysselsettingen av folk kun opp med 16,6 prosent. Det viser seg også at flest unge er arbeidsledige, og i 2006 var over 86 millioner av de arbeidsledige under 24 år. 44 prosent er i alderen 15 til 24 år. Også forskjeller mellom kjønnene består: i 2006 var 48,9 prosent av kvinner over 15 år i jobb, mens de tilsvarende tallene hos menn var på 74 prosent.[1]

Arbeidsledighet i Norge [rediger]




I Norge finnes det to mål for arbeidsledighet: Arbeids- og velferdsetatens tall for arbeidsledige. Det er de som har registrert seg hos Arbeids- og velferdsstaten lokalt, og Statistisk sentralbyrås tall, basert på spørreundersøkelser, publisert i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Disse to forskjellige målene for arbeidsledighet kan gi forskjellige resultater, da både innsamlingsmetode og definisjonene er forskjellige. Tallene for registrerte ledige er oftest lavere enn AKU-tallene.




I Norge er det gjennomgående lav arbeidsledighet, spesielt sammenlignet med andre land. Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak og virkemidler for å hjelpe arbeidsledige inn i arbeid, og det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsetatens ansvar.[2]




Arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge synker også, og gikk ned fra 6,0 prosent i fjerde kvartal 2006, til 4,4 prosent i fjerde kvartal 2007. I befolkningen utenom innvandringsgruppen var den registrerte arbeidsledigheten på 1,3 prosent i fjerde kvartal i 2007, og hadde da gått ned fra 1,8 prosent året før. Beregningen ble gjort i prosent av arbeidsstyrken innenfor den målte gruppen.[3]

Ulike typer arbeidsledighet [rediger]




Arbeidsledighet klassifiseres etter hva man antar er årsaken til at den oppstår:







Klassisk ledighet







Etterspørselsbestemt ledighet (Keynesiansk ledighet)







Strukturledighet







Sesongbestemt ledighet







Friksjonsledighet







Konjunkturledighet







Kostnadsbestemt ledighet

Referanser [rediger]







^ Rekordhøy global arbeidsledighet. FN. Besøkt 11. mai 2008.







^ Arbeidsledighet. Regjeringen. Besøkt 11. mai 2008.







^ Laveste ledighet blant innvandrere på 18 år. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 11. mai 2008.




Phillips-kurven, der blev fundet empirisk af A.W. Phillips i 1958, viser i sin oprindelige form en sammenhæng mellem lønstigningstakten og ledighedsprocenten således, at falder ledigheden, så stiger inflationen. Phillipskurven er interessant, fordi den viser en sammenhængen mellem to af de vigtigste makroøkonomiske variable: inflation og ledighed.




Empirisk set har denne sammenhæng været meget ustabil. Ældre keynesiansk teori brugte Phillips-kurven i sin oprindelige form som teoretisk grundlag, men efter stagflationsperioden i 1970'erne er det svært at fastholde, at Phillips-kurven i sin oprindelige udgave giver mening. Nogle Nykeynesianere og monetarister antager normalt, at Phillipskurven er lodret på lang sigt, hvor niveauet markerer den strukturelle ledighed eller NAIRU (Non Accelerating Inflation Rate of Unemployment). Dog argumenterer de for, at kurven kan flyttes indad samtidig med, at inflationen holdes stabil. Dette sker ved at føre ekspansiv finanspolitik kombineret med at gennemføre strukturpolitiske tiltag, der påvirker strukturledighedens niveau.




Den oprindelige Phillips-kurve er blevet kritiseret for ikke at inddrage inflationsforventninger. Hvis disse inddrages, vil Phillips-kurven forskydes således, at samme ledighedsprocent kan hænge sammen med forskellige inflationsprocenter. Herved gives, at Phillips-kurven på lang sigt er lodret. Crowding-out-mekanismer forårsager også, at Phillips-kurven på lang sigt er lodret. Det er i dag almindeligt at tale om den forventningsudvidede Phillips-kurve, der som navnet siger, inddrager inflationsforventninger som en selvstændig forklarende variabel for den faktiske inflation, og desuden tager højde for, at udbudsstød også kan påvirke sammenhængen mellem inflation og ledighed.[1]

Phillipskurven og ADAS-modellen[redigér]




Phillipskurven kan relateres direkte til ADAS-modellen. (1) Positivt efterspørgselschok får AD-kurven til at rykke til højre. (2) Prisniveauet og produktionen stiger. (3) Dvs. at inflationen og beskæftigelsen stiger (det samme som at arbejdsløsheden falder). Her får vi altså demand pull-inflation.




Ryk i AS-kurven derimod påvirker, at selve Phillipskurven rykker sig, da trade-off’et mellem inflation og arbejdsløshed er blevet strukturelt anderledes. Her får vi altså cost push-inflation.




Dette viser også nogle afgørende ting om Phillipskurven på lang sigt. Hvis regeringen eksempelvis pumper penge ud i samfundet bevæger man sig i første omgang til venstre langs Phillipskurven – højere inflation, men lavere arbejdsløshed. Denne højere inflation vil virksomhederne og arbejderne dog tage højde for og gradvist vil den kortsigtede AS-kurve i ADAS-diagrammet rykke med venstre. Herved rykker Phillipskurven mod højre og trade-offet bliver dårligere. Dette viser sig også i, at man kan opstille følgende formel for Phillipskurven:




Arbejdsløshedsrate = strukturelt ledighedsniveau – a (aktuel inflation – forventet inflation)




På lang sigt er aktuel inflation = forventet inflation, og på lang sigt er Phillipskurven altså lodret. Spørgsmålet har dog været, hvor hurtigt, man kommer til det lange sigt. Især inden for inflationsbekæmpelse har dette spillet en rolle. I figuren nedenfor kan spørgsmålet stilles som, hvor hurtigt bevægelsen går fra A over B til C, når man laver det kontraktive indgreb (rykker AD-kurve mod venstre) gennem pengepolitikken. Nyklasssiske teoretikere såsom Robert Lucas, Thormas Sargent og Robert Barro siger i teorien om rationelle forventninger, at denne tilpasning kan gå meget hurtigt, og i teorien være øjeblikkelig, hvis befolkningen på forhånd er overbevist om, at indgrebet kommer.




*




Stub




Denne artikel om økonomi er kun påbegyndt. Hvis du ved mere om emnet, kan du hjælpe Wikipedia ved at udvide den.












Innflasjon ; Befolkningsøkning er innflasjon, samt Skatt, Avgifter og Avansen til bedriftene er en Avgift for Forbrukerne. Avansen til bedriftene går ned ved moderate Lønsoppgjør. Se Dekningsbidrag.
























































































Rottrykk


Rottrykk - Trykk som utvikler seg i xylem (vedvev) i en plante som resultat av osmose. Vises som guttasjon av vann fra blad, eller eksudat fra en snittflate hvis et planteorgan kuttes av. Skyldes at næringssalter tas opp av rota og vann følger etter inn i cellene som følge av osmose. I urtaktige planter kan rottrykket fraktet vann med næringssalter 2-3 m opp i planten. Denne form for rottrykk ses spesielt når det er høy luftfuktighet rundt planten. Gymnospermer har tilsynelatende ikke rottrykk. Om våren når stivelse i margstråleparenkym omdannes til sukrose i løvtrær dannes også en form for rottrykk som presser sukkerløsningen opp i treet (saftstigning, sevje). I dette tilfeller kan også sukkerløsningen fraktes i xylem, ikke bare i floem. Vi snakker i slike tilfeller også om stammetrykk. Helt neddykkete vannplanter som er festet til bunnen av næringsfattige sjøer f.eks. botnegras frakter sannsynligvis vann og næringssalter opp i planten ved rottrykk.


























































Referanse ; Halvard O. Grønning. Trondheim Økonomiske Høgskole. Universite de Caen, Offnec.




Referencer[redigér]







Mankiw, N. G. og M. P. Taylor (2008): Macroeconomics, European Edition, kapitel 13. Worth Publishers, New York










Eksterne henvisninger[redigér]







Henrik Jensen: Alban er død, men hans kurve lever - blog på altandetlige.dk



Legg inn en kommentar